Det startet med små manus og tanker som ble til de første filmene våre, manus som ble endret underveis og også under klippeprosessen. Det føltes som en naturlig fremgangsmåte for dokumentarer og kortfilm uten offentlig støtte.

Slik ble også manusarbeid en naturlig del av det å lage film, som for en maler å først velge motiv og lage skisser - til sitt bilde. Som auteur ble det mulig for en kunstner - å lage film.

En auteur er en opphavsmann til kunstverk; en filmregissør som gir sine filmer et personlig (kunstnerisk) preg, manifestert som gjenkjennelige fellestrekk i form eller innhold. (Store norske leksikon)

Etter omfattende regelendringer på 1990 tallet ble det kun filmprodusenter som fikk fremme nye spillefilmmanus for utvikling eller produksjon. En viktig rettighet for filmskapere var dermed borte.

I 2013 gjorde vi en liten test om dette regelverket var myket noe opp. En utviklingssøknad hvor vi skulle finne produsent(er) til prosjektet - underveis i prosessen.

En av Norsk Filminstituttets produksjonsrådgivere ba da den håpefulle manusforfatter og regissør om å fremlegge sin CV som spillefilmprodusent! Regelverket hadde altså ikke myknet særlig i løpet av disse årene.

Truet art trøya dukket opp på settet til X. Sunniva Røed hadde tatt den med til oss.