|
Christiania Film Co 1916
 Da Christiania Film Co ble restartet i 1986 var det i forbindelse med Spillefilmen"X". Om dette valget av selskapsnavn var for å komme i rask produksjon med flere filmer, kan vi nok lure på, kanskje også i en litt leken form å knytte an til vår filmhistorie.Det nye selskapet ville også ta opp tråden til det gamle selskapet og deres glemte produksjon. Prosjektet "Den nye gutten" ble således diktet fritt over den tapte filmen "Historien om en gutt" fra 1919, hvor kun plottet har overlevd.: En skolegutt som uten grunn mistenkes for tyveri, men får sin oppreisning etter å ha rømt og opplevd viderverdigheter med en tyveribande. Den nye gutten følger dette plottet, i en ny, spennende og moderne filmhistorie. Den nye gutten "Historien om en gutt" fra 1919 Ble regnet som Peter Lykke Seest beste film. Kort etter reiste Lykke Seest til USA i håp om å skaffe seg forretningsforbindelser, men erfaringene han høstet var så nedslående at han etter hjemkomsten i 1920 frarådet en planlagt kapitalutvidelse i selskapet. Første runde med Christiania Film Co trådte i likvidasjon i 1920. Peter Lykke Seest (1868-1948) hadde started selskapet med en aksjekapital på hele 170 000 kroner i 1916! Med kapital fra skipsredere og industriselskaper i ryggen var det et visst press på ham for å prestere raskt, og uten for store kostnader. Han valgte tidlig å gjøre ting uten dyre skuespillere og stab, noe som ga ham et dårlig rykte blant kritikere og skuespillere. Kinobladet FILM&KINO rettet skarpe angrep mot Peter Lykke Seest for hans manglende respekt for landets skuespillere, de ville ha en nasjonal produksjon på linje med Sverige og Danmark, som allereda da var filmstormakter. Norge hadde bare Peter Lykke Seest, som presterte hele 8 av de 9 norske filmene fram til 1920. (Fritt etter Sigurd Evensmo "Det store tivoli".) Bilde"Lodsens datter" Christiania Film Co 1918 Med fru Lila Lykke-Seest i hovedrollen.
Det finnes få opptegnelser om disse første norske filmene. Lykke Seest hadde også holdninger som ikke ga ham noe godt ettermæle. Men han startet opp filmproduksjonen i Norge, og grunnla landets første filmproduksjonsselskap i 1916, og bør vel huskes for det. Og om Film og Kino i sin tid gikk hardt ut mot Lykke Seest og hans filmer, var filmbladet Helt og Skurk sterkt knyttet til familien Lykke Seest produksjoner til enhver tid. Det gikk så langt at Film og Kino karakteriserte konkurrenten som et husorgan for Lykke Seest, mens Helt og Skurk kvitterte med å opplyse at motparten kun var et opptrykk av amerikanske filmers reklamehefter og at de bare representerte importørenes interesser, til skade for landets egen filmproduksjon og filmkunst. |
