Virkeligheten
Rett etter premieren på "Kampen om Mardøla" startet arbeidet med en agitasjonsfilm om filmen i Norge: Den gikk i strupen på sentraliseringen av film og fjernsyn og argumenterte for spredning av produksjonsmidlene og rekrutteringsmulighet for alle. Filmen ble vist i Flimra i Februar 1973.

Denne halvtimes filmen, led av kort klippetid og en litt selvhøytidelig tone - agitasjonen ble aldri "vill" nok. I dette glemte tv innslaget fant vi imidlertid en liten kortfilm, som i sin tid ble klippet inn i denne produksjonen. Slik fikk vi tilbake "Åkeren oldefar ryddet." Møtene med filmbransjen i Oslo 1972 har også bragt fram to avslørende glimt fra 1992 "Filmfolk i Norge 1972" og "Et nytt håp".

Dette representerer viktige klipp fra vår filmhistorie, ikke vist på 42 år! Filmfolk i Norge 1972.


Filmfabrikken
Senere i 1973 dro Oddvar og Sturla Einarson til Nord Norge for å lage filmfabrikk. Som gode revolusjonære gikk de en lang marsj fra Sverige (før snøen hadde gått og uten ski), med skrivemaskin og kamera i ryggsekken. Som et under kom de seg over fjellene, og havnet i Narvik og senere Tromsø. Her ble programmet for en regional Filmfabrikk proklamert.

Lokalradioen var med på notene, men studentene ved Tromsø universitet rynket på nesen og beskylte de to unge brødrene for å være “Lund Anarkister”.

Det var etter et foredrag i Studentersamfunnet, hvor Oddvar hadde påstått at de som ville forandre verden måtte slutte å mase om en kultur i folkets tjeneste. - "Et parti i kulturens tjeneste, et parti i folkets tjeneste, politikk i folkets tjeneste og alt det der".


“Kamerater” - sa han: - "Kamerater. Det ender bare med et folk i kulturens tjeneste, et folk i partiets tjeneste!" Uuuuu Piiip! Ja, de pep. Poenget med denne presiseringen var at Oddvar mente at de skulle være en motvekt mot den sentralstyrte kulturdirigeringa. De skulle være en høyttaler for folk som hadde noe på hjertet, ikke vaske hjertene.

Uten finansiering eller penger annet enn 10 000 kroner i engangs etableringsstøtte fra Norsk Filmråd, var forretningsiden svært enkel.: Den gikk ut på at selve ideen var så god, at bare de fikk etablert seg et sted ville alle se hvor nødvendig og riktig det var, og mange kommuner ville ha filmfabrikken!

Når brødrene Einarson kom på besøk i sjarken de hadde fått for en billig penge skar det seg lett når de ikke bakket i tide.

De braste inn i brygga og knakk bryggeplanker og kom iland til den ventende kommune-delegasjonen som bare så langt på dem. De var så unge. De trodde de var søringer på flukt med en litt ekstavagant dekkhistorie. Tilslutt tok de kurs mot Røst, som også ville ha filmfabrikk, men forliste ved Moskenes og fikk halt båten inn til Sørvågen, hvor Sturla ble sendt med sykebil til Leknes. Det eneste som feilte lydmannen Sturla var at ørekanaler var tette av solar.

Kanskje en gang igjen til ”Filmfabrikken:” Gamle filmfolk: få hjulene til å rulle i en liten filmfabrikk! Plan for oppstart: 2017?