Spillefilmen X

Gatebarnet Flora må flykte fra en husokkupasjon. Hun får flytte inn hos en gutt - en talentfull fotograf - full av usikkerhet og paranoia som henne selv. Det utvikler seg et varmt forhold mellom de to sjelelig hjemløse, en kjærlighet som fra guttens side utvikler seg stadig lenger i retning av besettelse.

Den dvelende historien er ledsaget av krast realistiske, stundom ironiske innblikk i horenes, knarkernes, rockernes og det skeve infolkets Oslo. Men selv på sitt mest nådesløse utleverer ikke Einarson sine mennesker til besteborgerlig spott og spe.

"X" må gjerne sees som en slags trøstesløs kjærlighetserklæring til hovedstadens utstøtte. Filmen bæres oppe av et - i norsk sammenheng - banebrytende minimalistisk fotoarbeid (ved Svein Krøvel) i Cassevetes, Jarmusch´s og Tarkovskijs ånd.

Når man tenker på hva norsk filmkunst har å skilte med på klassikersiden, burde det herske liten tvil om "X"s status i fremtiden. (Henning Kramer Dhal i Farmand 1986) (Stillfoto Leif Gabrielsen (lg1985)





FRA ORIGINALMANUSET TIL "X"
Tung granskog. I skogen står en guttunge med et fotografiapparat. (Leif Gabriel) Norwegian Wood, the Beatles. Ca 20 sekunder. Tekst: NORSK SKOG. Til svart. Hender som tar blomster fra en eske, klipper av stilker, binder sammen søte små buketter. Tekst: INTER N FLORA. Til svart

Et biodynamisk kollektiv på landet. Mennesker som klippet ut av det gamle testamentet. Gutten med fotografiapparat er også her. Frittgående høner. En slepen sang i Leonard Cohen stil. Tekst: Skal du holde varmen så har ingenting noen gang – kommet opp mot ULL. Til svart.

Romper som svinser svanser foran kamera i tettsittende bukser. Kakling fra noen høner og et rop: STILLE! Blander seg umotivert inn. Tekster som parodierer Lee Cooper eller lign. Til svart. To par føtter i en balje med vann. Forelskede, lekne føtter. En flaske eplesidereddik står ved siden av. Innsmigrende stemme: Prøv det! Gjør det! Og som et svar: Det er heeerlig. Til svart.

Et sysselsettingstiltak for ungdom i en diger fabrikkhall. Ungdommene klipper opp jute-sekker. Svart. Olje renner ned på et nakent ungpikebryst. STATENS TOBAKKSKADERÅD.

En happening. Et utrolig svært lerret. 12 X 40 meter henges opp mellom to bygninger. Det er malt som en naivistisk bygning. VERDENSTEATERET Nederst er det en dør som kan åpnes. Folk går inn i kulissen og kommer ut på baksiden.(Disse filmstrofene kommer nærmest som trailere for et eller annet - før filmen kan begynne).:

TIGERSTADEN.
ET FLAGRENDE USKARPT FILMBILDE ute av fokus, (som om kamera bæres som en koffert) Lydeffekter av metall, kaos, jernbelter, gravemaskin på asfalt. Med ett står bildet bom fast, skarpt, undervinklet: GRÅTT GATEPARTI.


Gamle bygårder, et saneringsmodent strøk. I forgrunnen 4 – 5 menn som tar opp steiner fra gata.De ser mot en husfasade på andre siden av gata og begynner å kaste stein mot den. Det singler i glass.

Skildring av mennene som kaster stein. Sunne idrettstyper. De kaster målbevisst, som er det en jobb som skal gjøres – uten glede og uten ondskap. Den gamle bygården virker forlatt. Noen ruter er knust. Nært av vindu som rammes av en stein.

ET ROM I HUSET Det er ikke møbler her. Noen madrasser på gulvene og fem ungdommer revet ut av en tilstand, overrumplet. En blek, usikker jentunge i trange bukser og en alt for stor genser. Et vindu blir knust. Hjelpeløst blikk. Hun forstår ikke hva som skjer og finner ingen svar. En punker tar et strykejern og kaster det med kraft ut av vinduet. Den lille jenta sniker seg ut av rommet. De andre blir tilbake. Setter madrasser foran vinduene.

REGNTUNGE GATER

Blek og liten kommer jenta ut av huset, forsiktig – som vil hun unngå å bli sett, før hun skynder seg bortover.

Den vesle jenta er på vandring. Folk haster forbi og bort. Hun fryser.

Hun oppsøker gater med mer folk. Ettermiddagsrush, hun henvender seg til en ung mann med et spørsmål. Han bare ser rart på henne og går videre.

T Bane oppgang. Noen ungdommer verdiger henne knapt svar. Hun trasker videre nedover. Det har blitt kveld.

En herre sier et eller annet til henne og blir hufset bort. Regn. Folk strømmer forbi opplyste vinduer. Jenta går mot strømmen. Motløs.


LEIF STÅR I SAMTALE med en journalisttype som lurer på on han vil bli med og ta en øl, men leif vil heller hjem og jobbe. Kameraten går.

Den vesle jenta har stått og sett på dem. Hun kommer opp foran Leif. Han ser ned på den forfrosne fuglungen. Hun ser opp på ham.

-Har du et sted å bo? Han ser stumt ned på henne.

Dette er fra filmens åpning. Noe ble endret underveis i produksjonen, men historien og metoden kom fint gjennom.






alle foto lg1985